Hva er
NEGATIV SOSIAL KONTROLL?
Bestemmer dine foreldre over fritiden din? Kontrollerer de din mobil og PC? Bestemmer de hvilke klær du kan bruke? Er det så sterk kontroll at du ikke får hverdagen din til å fungere med venner, lekser, fritidsaktiviteter og lignende?
Det er helt vanlig at foreldre setter grenser for sine barn som en del av barneoppdragelsen. Men i noen tilfeller setter foreldre helt urimelige begrensninger. Enkelte unge kan oppleve så sterk kontroll at det bryter med deres rettigheter i henhold til barnekonvensjonen og norsk lov.
Negativ sosial kontroll er når oppsyn, press, trusler tvang utøves for å sikre at du lever i tråd med familien eller gruppens normer og verdier. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk og kan bryte med den enkeltes rettigheter i henhold til barnekonvensjonen og norsk lov.
Årsaken til at familien utsetter deg for negativ sosial kontroll, kan skyldes at de er bekymret for å bli utsatt for negativ sladder og ryktespredning i sitt miljø. De kan også være bekymret for at familien skal tape ære ved at barna ikke oppfører seg «ordentlig». Kontrollen kan også utøves over landegrenser, for eksempel av slekt som befinner seg i andre land.
Negativ sosial kontroll kan ha svært alvorlige psykiske konsekvenser. Du kan oppleve å føle deg deprimert, motløs og alene. Derfor er det viktig be om hjelp.
Du har rettigheter
Rettighetene til hver enkelt person er beskyttet av menneskerettigheten, barnekonvensjonen, og norsk lov. Under finner du en forenklet versjon av barneloven:
§31: Fra barnet er 7 år skal foreldrene høre hva barnet har å si før de tar avgjørelser for barnet. Barnets meninger skal bli vektlagt etter alder og modenhet. Det skal legges stor vekt på hva barnet har å si fra 12 års alder.
§32: Fra 15 år bestemmer barnet helt selv over valg av utdannelse, og kan melde seg inn eller ut av organisasjoner og trossamfunn.
§33: Barnet skal få mer og mer ansvar/selvbestemmelsesrett med alderen fram til det blir myndig.
Du kan lese mer om rettighetene dine i nedtrekksmenyen under.
-
Foreldre har ikke lov til å slå barna sine. De har heller ikke lov til å true, skrike eller si stygge ting til barna sine slik at de blir redde og lei seg.
Både fysisk og psykisk vold er ulovlig. Psykisk vold kan være når noen sier slemme ting til deg, gjerne ofte eller hele tiden. De kan si at du er dum, udugelig, verdiløs, osv. Ofte kan man begynne å tro det selv fordi man hører det så ofte. Psykisk vold kan også være når noen truer noen du er glad i eller truer om at de skal spre rykter om deg til andre. Negativ sosial kontroll kan ofte minne om psykisk vold.
-
Du har rett til et privatliv og respekt for din personlig identitet. Dette gjelder også der du bor. Det betyr at du bestemmer hvor mye informasjon du vil dele med foreldrene dine om ditt private liv. Derfor skal ikke foreldrene dine uten videre snoke i dine private ting som mobilen din, overvåke deg, eller bestemme hvilken person du ønsker å bli. Du har lov til å ha hemmeligheter og snakke med vennene dine uten at andre blander seg inn. Foreldre og foresatt har ansvar for din trygghet, og kan derfor bare foreta inngrep i ditt privatliv og personvern hvis de har grunn til å tro at du kan komme i situasjoner som er farlige eller skadelige for deg. Les mer her.
Hvis foreldrene dine sjekker mobilen din eller på annet vis krenker privatlivet ditt, kan det være bra å snakke med dem om dette og spørre hva som er grunnen. Disse samtalene kan være vanskelig å ha, men er viktige for at dere kan finne løsninger sammen. Dere kan også få veiledning av blant annet Familievernkontoret til å ha slike samtaler. Du kan også diskutere med oss i Røde Kors-telefonen om hvordan du bør gå fram for å løse dette.
-
Du har rett til å leke, ha fritid, og hvile. Dette betyr ikke at du kan være ute så lenge du vil, eller ikke hjelpe til med husarbeid. Det skal derimot tilrettelegges for at du også får tid til å hvile, leke og holde på med fritidsaktiviteter som dans og fotball.
Det koster ofte penger å være med på fritidsaktiviteter, men kommunene har et ansvar for at det skal finnes gratistilbud der du bor.
-
I Norge er den religiøse lavalderen 15 år. Det betyr at du kan velge å melde deg inn eller ut av et trossamfunn når du er 15. Du har lov til å endre tro eller å ikke tro på noe. Du har også rett til å søke mer informasjon om andre livssyn for så å ha en mening om dette. Les mer her.
Etter du er fyllt 15 år har du også rett til å velge hvilken skole du vil gå på, og hvilken studieretning du vil ta.
-
Ingen har lov til å skade eller utnytte kroppen din. Det er heller ikke lov å spre falsk informasjon om deg som er sårende eller støtende.
Fram til du er 12 år er det foreldre eller foresatte som bestemmer om du skal til lege eller psykolog eller andre helsearbeidere, og de bestemmer også hvilken behandling, medisiner og vaksiner du får. Foreldrene dine eller de som gir deg hjelp skal forklare hva du får hjelp til og hvorfor. Du har også rett til å bli hørt og lyttet til i slike situasjoner.
I noen spesielle situasjoner, kan det være grunnlag for at foreldrene dine ikke skal vite at du får hjelp fra helsepersonell.
Du kan spørre helsepersonell om informasjon om når det er mulig å få hjelp uten at foreldrene dine vet det, og hvilken hjelp du kan få.
Når du er mellom 12-16 år skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når du av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
Når du er over 16 år er du helserettslig myndig og du kan selv bestemme over egen helse. Du kan da bestemme om du vil bytte fastlege eller psykolog.
Hvis du trenger mer informasjon om dette, kan du spørre helsepersonell.
-
Diskriminering eller trakassering på grunn av legning eller seksuell identitet er ikke tillatt. Trakassering kan være handlinger eller ytringer som er gjort for å krenke eller ydmyke andre, for eksempel spark, spytting, og fornærmelser. Dette gjelder også rasistiske handlinger og ytringer. Les mer her.
Fysiske og psykiske konsekvenser av negativ sosial kontroll
Negativ sosial kontroll kan ha konsekvenser for personers emosjonelle, fysiologiske, kognitive og sosiale utvikling. Konsekvensene varierer veldig fra person til person, og det er mulig å få hjelp til å håndtere mønstre og reaksjoner som har oppstått. Hvis du kjenner deg igjen i noe av det som står under, ta kontakt med noen du stoler på. For eksempel helsesykepleier, minoritetsrådgivere, eller venner. Eller du kan ringe Røde Kors-telefonen anonymt og gratis.
Fysiske konsekvenser
Trøtthet og utmattelse
Vanskeligheter med søvn og døgnrytme
Nedsatt immunforsvar
Emosjonelle
Redsel eller angst daglig
Nedstemthet og depresjon
Kognitive
Problemer med hukommelse
Nedsatt konsentrasjon og evne til å lære
Sosiale
Ensomhet og isolasjon
Lavt selvbilde
Føler seg skamfull og skyldig selv når man ikke har gjort noe galt
Vanskeligheter med å sette grenser overfor andre og seg selv