Er du redd for hva som kan skje på en reise?

Det er normalt å kjenne på uro. Det er lov å søke hjelp — selv om du ikke er helt sikker på hva du frykter, eller om du er redd for at du tar feil.

Tegn som kan bety at en reise innebærer risiko

• Familien sier du «trenger å lære om din familie og bakgrunn» eller «bli mer som oss»

• Jeg opplever at planene om utenlandsreise ikke blir forklart tydelig, eller at informasjonen holdes skjult for meg.

• Jeg har søsken eller andre familiemedlemmer som har blitt etterlatt i utlandet mot sin vilje etter ferie.

• Det snakkes om at du skal gifte deg snart, eller om framtiden din på en måte du ikke er komfortabel med

• Du blir bedt om å holde reisen hemmelig for andre

• Det blir sagt at reisen er “for ditt eget beste”, uten at du får forklart hvorfor

• Du får beskjed om å slutte på skole, jobb eller aktiviteter før reisen

• Planene for reisen endres plutselig uten forklaring

Du trenger ikke reise

Dersom du er 12 år eller eldre, har du rett til å si nei til utenlandsreiser uten dine foreldre, og til å si nei til å bli i et annet land uten dine foreldre. Du kan si nei — og du kan be om hjelp til å gjøre det.

Å oppsøke hjelp fordi du føler deg utrygg, er å ta vare på deg selv!

HVA KAN DU GJØRE NÅ - FØR REISEN

Er du over 18 år kan du snakke med:

• Ring Røde Kors-telefonen for å snakke det gjennom. Vi kan hjelpe deg å vurdere situasjonen og finne ut hva du kan gjøre. Vi tar deg på alvor, og du er anonym.

• Kompetanseteamet (Bufdir) er godt kjent med tematikken negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

• Dersom du ikke får tak i noen av de ovennevnte instansene, og det er en akutt situasjon hvor du er klar over at denne reisen til utlandet er i ferd med å skje, bør du ta kontakt med politiet.

Forbered deg hvis du allikevel reiser

• Registrer deg på reiseregistrering.no

• Avtal et kodeord med noen hjemme som betyr «jeg trenger hjelp»

• Notér telefonnummeret til norsk ambassade i det landet du reiser til — helst utenat

• Legg igjen kopi av pass, billett og adresse hos en venn eller en du stoler på.

• Ta med ekstra penger og en kopi av passet ditt — gjemt godt

• Husk at mobiltelefon med kontantkort ikke alltid virker i utlandet — skaff et lokalt abonnement når du ankommer.

Er du under 18 år kan du snakke med:

• Snakk med noen du stoler på

• En venn, lærer, helsesykepleier eller kontaktperson på skolen. Du trenger ikke å forklare alt, men det er viktig at de får god informasjon om din bekymring. Mangfoldsrådgivere på ungdomsskoler og videregående skoler i hele landet har spesialkompetanse på akkurat dette, og har taushetsplikt.

• Kontakt alarmtelefonen: Alarmtelefonen er en telefon du kan ringe når du trenger hjelp. Den er åpen hele døgnet, alle dager. Barn og unge kan kontakte den hvis de ikke har det bra hjemme, føler seg utrygge, eller trenger hjelp med noe vanskelig. De som svarer, vil lytte til deg og prøve å hjelpe.

• Nora (IMDi) — informasjon og hjelp til ungdom om negativ sosial kontroll

• Ung.no — det offentliges informasjonskanal for unge

• Alarmtelefonen 116 111 — for barn og unge i krise

• Kors på halsen (https://www.korspahalsen.no/korspahalsen?lng=nb)

Som en venn, slektning eller annen voksen kan du spille en avgjørende rolle. Her er hva du bør se etter — og hva du kan gjøre.

Snakk med den du er bekymret for alene

Finn et rolig øyeblikk der dere er alene. Lytt uten å dømme. Du trenger ikke ha alle svarene — det er nok å si at du er bekymret og at du vil hjelpe. Unngå å konfrontere familien direkte; dette kan øke risikoen for den det gjelder.

Del eventuelt bekymringen din med et annet familiemedlem eller noen du kjenner og stoler på, som kan forstå situasjonen, og drøft bekymringen din med dem.

Tegn du bør ta på alvor

• Personen virker engstelig, trekker seg tilbake eller snakker om en forestående reise med uro

• Personen forteller at de «skal til familien» uten å vite når de kommer tilbake

• Personen har betrodd seg til deg og bedt om hjelp, men du vet ikke hva du skal gjøre

• Familien tar den det gjelder ut av fritidsaktiviteter eller isolerer hen fra venner

• En i familien ble tvangsgiftet da de var på ferie sammen, og det er bekymring for at dette kan skje igjen.

Disse kan du kontakte

• Ring Røde Kors-telefonen for å snakke det gjennom. Vi kan hjelpe deg å vurdere situasjonen og finne ut hva du kan gjøre. Vi tar deg på alvor, og du er anonym.

• Kompetanseteamet (Bufdir) er godt kjent med tematikken negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

• Alarmtelefonen for barn og unge 116 111: Hvis du er bekymret for en venn kan du ringe Alarmtelefonen. Du kan fortelle hva du har sett eller tenkt på. De som svarer, er snille og vil høre på deg, og prøve å hjelpe både deg og vennen din.»

Dine plikter som offentlig ansatt

Meldeplikt:

Offentlig ansatte har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten dersom de har grunn til å tro at et barn er i fare — inkludert risiko for ufrivillig utenlandsopphold. Du kan sende bekymringsmelding på bekymringsmelding.fiks.ks.no — eller ringe dem for å drøfte saken anonymt først.

Avvergingsplikt:

Alle — både offentlige og private — har plikt til å forsøke å avverge alvorlige handlinger som tvangsekteskap, frihetsberøvelse og kjønnslemlestelse (straffeloven § 196). Les mer på plikt.no.

Oppfølging ved skolefravær:

Skoler har en særskilt plikt til å følge opp elever som ikke møter etter ferien. Se Utdanningsdirektoratets veileder på udir.no.

Hva skjer hvis du meldt din bekymring?

Mange er usikre på hva som skjer etter at de har sagt fra. Barnevernstjenesten vurderer alltid barnets beste. De kan kontaktes for anonym rådgivning uten at en sak åpnes automatisk. Å melde er ikke å ta barna fra foreldrene — det er å sørge for at noen med myndighet og kompetanse kan vurdere situasjonen.

Ressurser for fagpersoner

• Beredskapsbrev 2026 — regjeringens brev til skoler og kommuner

• Retningslinjer om etterlatte barn i utlandet — Bufdir

• Minoritetsrådgivere — IMDi, på ungdomsskoler og videregående (Mangfoldsrådgivere)

• Kompetanseteamet, Bufdir‍ ‍

• Kontakt din lokale barnevernstjeneste

Dersom du befinner deg i utlandet, er det enkelte tiltak du kan iverksette som kan være til hjelp.

Ta kontakt med nærmeste norske ambassade

• Du finner kontaktinformasjon til alle norske ambassader på norway.info.

• Dersom ambassaden er stengt når du ringer, vil telefonen bli automatisk viderekoblet til UD’s Operative Senter i Oslo som er åpent hele døgnet (tlf: +47 23 95 00 00)

• Ved enkelte ambassader (Amman, Nairobi, Islamabad og Ankara) jobber det integreringsrådgivere med spesiell kompetanse på å hjelpe unge som er utsatt for eller frykter tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller har blitt ufrivillig etterlatt i utlandet. Integreringsrådgiverne gir også råd og veiledning til andre ambassader som ikke har integreringsrådgiver.

• Ambassadene vil kunne gi deg råd og veiledning, og sammen med andre norske myndigheter vurdere hvordan de best kan hjelpe deg.

Varsle noen du stoler på i Norge

Fortell en venn, lærer, nabo eller annen voksen i Norge om situasjonen din. Jo flere som vet, jo lettere er det å få hjelp. Du kan også be dem om å kontakte politiet eller barnevernet på dine vegne.

Kontakt Røde Kors-telefonen

Vi kan hjelpe deg å finne ut hva du kan gjøre, og vi kan bistå deg med å ta kontakt med norsk ambassade hvis du er usikker på om du tør å gjøre det alene. Alt du deler med oss er konfidensielt.

Kontakt oss:

mandag–onsdag og fredag 09–16, torsdag 09–18.

• Chat eller ring oss: +47 800 33 666‍ ‍

• WhatsApp fra utlandet: +47 926 26 488 ‍(Ikke anonym)

• e-post: rodekorstelefonen.no/kontakt-oss (Ikke anonym)

Du kan være helt anonym på chat og telefon. Vi har taushetsplikt. Det er gratis å ta kontakt med oss.

På WhatsApp og e-post er du ikke anonym. Det er derfor viktig at du ikke deler sensitive eller personlige opplysninger i samtalen.

Når du tar kontakt med oss, kan vi kartlegge situasjonen din og sammen se på mulige veier videre. Vi vil gjøre vårt beste for å gi deg råd, støtte og veiledning.

Hva gjør du hvis situasjonen er vanskelig?

Hvis telefonen din er tatt fra deg:

• Prøv å låne en telefon av en nabo, butikkansatt, skolelærer eller andre

• Ta kontakt med Røde Kors via WhatsApp fra et annet nummer — du trenger ikke forklare hvem du er

• Finn nærmeste bibliotek, kafé eller offentlig sted med internett

Hvis familien er til stede og du ikke kan snakke fritt:

• Du kan skrive en SMS til oss uten å si noe høyt

• Fortell ambassaden eller politiet at du ikke kan snakke åpent — de er vant til slike situasjoner

• Avtal et kodeord med noen hjemme i Norge på forhånd, slik at de forstår at du trenger hjelp uten at du sier det direkte

Ambassader med spesialkompetanse:

Ved ambassadene i Amman, Nairobi, Islamabad og Ankara jobber det integreringsrådgivere med spesiell kompetanse på å hjelpe unge som er etterlatt, frykter tvangsekteskap eller er utsatt for æresmotivert vold. De kan også veilede andre ambassader i sin region.

Viktig å vite

• Det er vanskeligere for norske myndigheter å hjelpe deg når du befinner deg i utlandet — selv om du er norsk statsborger

• Dersom du er under 18 år, er det dine foreldre som formelt har ansvaret for deg, også i utlandet

• Har du dobbelt statsborgerskap i landet du befinner deg i, kan ambassaden ha begrensede muligheter til å hjelpe

• Er du ikke norsk statsborger: et langvarig opphold i utlandet kan påvirke oppholdstillatelsen din i Norge