Hva betyr det å leve
ET DOBBELTLIV?
«Jeg kan ikke fortelle foreldrene mine at jeg er med kompiser ute på byen. Da blir det bare kaos hjemme. For foreldrene mine er det å gå på byen det samme som å være narkoman eller noe sånt. Derfor sier jeg heller at jeg har tatt på meg noen ekstravakter på jobben. Man gjør alt man kan for å slippe bråk og konflikter.»
Har du en hemmelig kjæreste? En mobil familien ikke vet om? Føler du deg splittet mellom familiens ønsker for din framtid og dine egne ambisjoner? Er du engstelig for at dobbeltlivet kan bli avslørt?
Det kan være flere grunner til at unge lever et dobbeltliv. Noen unge lever et dobbeltliv fordi de ønsker å vise familien at de respekterer deres verdier og normer, og at de ikke ønsker å såre familien. Det finnes ulike grader av dobbeltliv, med få eller mange skjulte handlinger. Dette kommer også på graden av kontroll den unge blir utsatt for. Noen har begrensninger i forhold til det å ha kjærester og lignende, mens andre kan være under særdeles streng kontroll. Dette kan innebære å måtte komme hjem rett fra skolen hver dag, ikke få lov til å drive med fritidsaktiviteter, ha sin egen mobil eller være på internett, og press til å passe på yngre søsken, gjøre husoppgaver og få gode karakterer på skolen.
Familiens kontroll over dine handlinger kan føre til at du lever et dobbeltliv, eller hemmeligholder store deler av ditt liv. For enkelte unge kan dobbeltliv være en strategi for å kunne leve det livet de selv ønsker eller for å unnslippe noe av det presset de lever under.
Konsekvensen av å leve et dobbeltliv kan være at du må lyve. Det kan bli vanskelig å holde styr på hva du sier og gjør, og hvilken informasjon du har gitt til ulike personer. Du kan være redd for hva som vil skje dersom dobbeltlivet blir avslørt. Vil familien din bli skuffet eller sint? Kan du risikere å bli utstøtt eller bli utsatt for æresvold?
Å leve et dobbeliv kan være svært utfordrende. Kanskje har du dårlig samvittighet eller synes det er vanskelig å leve på denne måten? Dersom kontrollen er så sterk at du oppfatter den som hemmende på det livet du ønsker å leve, har du kanskje behov for å snakke med noen.
-
Foreldre har ikke lov til å slå barna sine. De har heller ikke lov til å true, skrike eller si stygge ting til barna sine slik at de blir redde og lei seg.
Både fysisk og psykisk vold er ulovlig. Psykisk vold kan være når noen sier slemme ting til deg, gjerne ofte eller hele tiden. De kan si at du er dum, udugelig, verdiløs, osv. Ofte kan man begynne å tro det selv fordi man hører det så ofte. Psykisk vold kan også være når noen truer noen du er glad i eller truer om at de skal spre rykter om deg til andre. Negativ sosial kontroll kan ofte minne om psykisk vold.
-
Du har rett til et privatliv og respekt for din personlig identitet. Dette gjelder også der du bor. Det betyr at du bestemmer hvor mye informasjon du vil dele med foreldrene dine om ditt private liv. Derfor skal ikke foreldrene dine uten videre snoke i dine private ting som mobilen din, overvåke deg, eller bestemme hvilken person du ønsker å bli. Du har lov til å ha hemmeligheter og snakke med vennene dine uten at andre blander seg inn. Foreldre og foresatt har ansvar for din trygghet, og kan derfor bare foreta inngrep i ditt privatliv og personvern hvis de har grunn til å tro at du kan komme i situasjoner som er farlige eller skadelige for deg. Les mer her.
Hvis foreldrene dine sjekker mobilen din eller på annet vis krenker privatlivet ditt, kan det være bra å snakke med dem om dette og spørre hva som er grunnen. Disse samtalene kan være vanskelig å ha, men er viktige for at dere kan finne løsninger sammen. Dere kan også få veiledning av blant annet Familievernkontoret til å ha slike samtaler. Du kan også diskutere med oss i Røde Kors-telefonen om hvordan du bør gå fram for å løse dette.
-
Du har rett til å leke, ha fritid, og hvile. Dette betyr ikke at du kan være ute så lenge du vil, eller ikke hjelpe til med husarbeid. Det skal derimot tilrettelegges for at du også får tid til å hvile, leke og holde på med fritidsaktiviteter som dans og fotball.
Det koster ofte penger å være med på fritidsaktiviteter, men kommunene har et ansvar for at det skal finnes gratistilbud der du bor.
-
I Norge er den religiøse lavalderen 15 år. Det betyr at du kan velge å melde deg inn eller ut av et trossamfunn når du er 15. Du har lov til å endre tro eller å ikke tro på noe. Du har også rett til å søke mer informasjon om andre livssyn for så å ha en mening om dette. Les mer her.
Etter du er fyllt 15 år har du også rett til å velge hvilken skole du vil gå på, og hvilken studieretning du vil ta.
-
Ingen har lov til å skade eller utnytte kroppen din. Det er heller ikke lov å spre falsk informasjon om deg som er sårende eller støtende.
Fram til du er 12 år er det foreldre eller foresatte som bestemmer om du skal til lege eller psykolog eller andre helsearbeidere, og de bestemmer også hvilken behandling, medisiner og vaksiner du får. Foreldrene dine eller de som gir deg hjelp skal forklare hva du får hjelp til og hvorfor. Du har også rett til å bli hørt og lyttet til i slike situasjoner.
I noen spesielle situasjoner, kan det være grunnlag for at foreldrene dine ikke skal vite at du får hjelp fra helsepersonell.
Du kan spørre helsepersonell om informasjon om når det er mulig å få hjelp uten at foreldrene dine vet det, og hvilken hjelp du kan få.
Når du er mellom 12-16 år skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når du av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette.
Når du er over 16 år er du helserettslig myndig og du kan selv bestemme over egen helse. Du kan da bestemme om du vil bytte fastlege eller psykolog.
Hvis du trenger mer informasjon om dette, kan du spørre helsepersonell.
-
Diskriminering eller trakassering på grunn av legning eller seksuell identitet er ikke tillatt. Trakassering kan være handlinger eller ytringer som er gjort for å krenke eller ydmyke andre, for eksempel spark, spytting, og fornærmelser. Dette gjelder også rasistiske handlinger og ytringer. Les mer her.