Hva er

KJØNNSLEMLESTELSE?

Er du omskåret eller er du redd for at det kan skje? Har du fysiske og/eller psykiske plager på grunn av inngrepet? Lurer du på hvor du kan få helsehjelp? Er du bekymret for at noen du kjenner skal bli omskåret?

Omskjæring eller kjønnslemlestelse av jenter er en tradisjonell praksis knyttet til lokale normer og verdier. Det er forskjellige typer omskjæring. Det vanligste er at hele eller deler av klitoris og indre kjønnslepper fjernes. I noen tilfeller blir de indre eller ytre kjønnslepper sydd sammen slik at det gjenstår en liten åpning til urin og menstruasjonsblod. 

Omskjæring av jenter skjer oftest i alderen 5 - 14 år, men også spedbarn og eldre jenter kan bli omskåret.

Omskjæring av jenter er en tradisjon som har blitt praktisert i over flere tusen år, mens noen grupper har tatt opp tradisjonen nylig. Omskjæring av jenter er verken nevnt i Toraen, Bibelen eller Koranen.  Tradisjonen praktiseres blant enkelte folkegrupper i Afrika, men forekommer også til en viss utstrekning i land i Asia og Midtøsten.  

Les mer om omfang og land i NKVTS sin veileder.

Alle former for kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i Norge. Det er like ulovlig å fjerne litt, som å fjerne mye. Det er straffbart å utsette jenter for kjønnslemlestelse, både i Norge og i utlandet, etter ankomst til Norge.

Det er ikke straffbart å være kjønnslemlestet. Det er heller ingen skam i å være kjønnslemlestet. Derimot kan jenter og kvinner som er blitt kjønnslemlestet ha behov for omsorg, støtte, informasjon og kanskje også samtaleterapi og/eller medisinsk behandling. Dette gjelder enten inngrepet har skjedd nylig eller for mange år siden.

Hvorfor blir jenter omskåret?

De som praktiserer omskjæring av jenter gir ulike forklaringer på hvorfor de oppfatter denne tradisjonen som nødvendig. Noen av de vanligste forklaringer er:   

• Det er nødvendig for å kontrollere jenters seksualitet og moral

• Overbevisning om at det er et religiøst påbud 

• Det er et overgangsritual for å markere overgangen fra barn til voksen

• Det er nødvendig for at jenta skal bli gift

Blant grupper som praktiserer omskjæring kan det oppstå et sterkt sosialt press og forventning om at alle skal omskjære døtrene sine. Familier som velger ikke å gjøre dette kan risikere mobbing og utestengelse. Enkelte later derfor som de har omskåret datteren sin for å slippe unna det sosiale presset. 

Typer omskjæring

Det finnes mange former for omskjæring av jenter. Det er glidende overganger mellom de ulike typene av omskjæring. Det er stor varasjon i hvordan inngrepene utføres, men de kan grovt deles inn etter fire ulike typer som Verdens Helseorganisasjon (WHO) skiller mellom:

Helsekonsekvenser

Hva slags komplikasjoner som kan oppstå under og etter omskjæring avhenger av flere faktorer, blant annet hvor omfattende inngrepet er, hvor gammel jenta er, fysiske og hygieniske forhold rundt inngrepet i tilhelingsperioden. Mange får akutte komplikasjoner, og det er også risiko for komplikasjoner på lengre sikt.  Hvor omfattende skadene er, vil variere. 

Akutte komplikasjoner
Akutte komplikasjoner rammer mer enn hver tiende jente, og de fleste av dem har flere komplikasjoner samtidig. Det kan være: 

• Smerter

• Store blødninger

• Hevelser

• Infeksjoner

• Problemer med sårheling

Les mer om akutte komplikasjoner i NKVTS sin veileder 

Langsiktige senkomplikasjoner 
En stor andel kvinner som har vært utsatt for omfattende typer av omskjæring, utvikler kroniske plager. Det kan være: 

• Urinveisinfeksjoner

• Cyster

• Vannlatingsplager

• Menstruasjonsplager

• Seksuelle problemer

• Fødselskomplikasjoner

• Psykiske konsekvenser

Les mer om senskader i NKVTS sin veileder

Hjelpeinstanser og kirurgi

Jenter og kvinner som har blitt utsatt for kjønnlemlestelse kan ha behov for psykologiske støttesamtaler og oppfølging, samt kirurgiske inngrep. Hvilken type støtte og veiledning man ønsker varierer veldig fra person til person. Du bestemmer hva du vil fortelle og hva du ønsker hjelp med. Kjønnslemlestelse er først og fremst et helseproblem og må derfor følges opp av helsevesenet. Under finner du en oversikt over hvem du kan gå til. Hvis du ikke er klar for å snakke om dette med helsevesenet, kan du ringe Røde Kors-telefonen anonymt.

• Helsesstasjonene og skolehelsetjenesten

• Fastlege

• Kvinneklinikker

• Barneavdelingene ved sykehusene (for inngrep utført på barn under 15 år)

• Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)

• Distriktpsykiatrisk senter (DPS)

• Jordmor

• Sykehus

• Familievernkontoret

• Sexologer tilbyr terapi i tilfeller der det er problemer knyttet til seksualitet

• Kompetansteamet mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Les mer om hvor du kan henvende deg og hvilken hjelp du kan få på NKVTS’ veileder om kjønnslemlestelse.